Odd Nerdrum, Mille | Det Gylne Galleri

Nerdrum utmerket seg tidlig i tegning, maling, sang og musikk. Hans lærer Jens Bjørneboe på Steinerskolen i Oslo skrev i et vitnemål i 1953: «Odds tegninger er ganske enestående, både i kraft av sin utførelse, sin energi – og i kraft av sin meget dype selvstendighet og originalitet».

Nerdrum var fra de tidligste år ble opptatt av å forstå og beherske de teknikker man allment betraktet som de ypperste for sin epoke. Allerede åtte år gammel erklærte han at han skulle bli «den nye Edvard Munch». Midtveis i tenårene begynte han for alvor å holde ord og malte portretter som var direkte inspirert av Munchs tidlige, klassiske fase.

Nerdrum studerte ved Statens kunstakademi 1961-1963 og senere hos Joseph Beuys ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Under en studietur i 1962 ble Nerdrum sterkt berørt Rembrants malerkunst og han sier selv at etter dette var det ikke noe alternativ, den klassiske stilarten var hans vei. Men i etterkrigstidens Norge var det ingen utdanningssted for klassisk maleri. Hovedfokuset i 1960-årene var mer abstrakte, modernistiske og kubistiske uttrykk. I 1967 deltok Nerdum på Høstutstillingen og holdt også sin første separatutstilling hvor hans kunstneriske uttrykk skapte debatt fordi det brøt med samtidens idealer. I påfølgende år studerte han Caravaggios altertavler i Roma og her ble han inspirert av chiaroscuro teknikkens skarpe kontraster mellom lys og skygge.

I 1980-årene gjorde Nerdrum stor suksess i USA og på midten av 1990- tallet ble Nerdrum nominert til et nyopprettet professorat i klassisk maleri hjemme i Norge. Men kandidaturet førte til så voldsomme reaksjoner blant lærere, studenter og kolleger, at han så seg nødt til å trekke seg to år senere fra det som siden er blitt kjent som «Akademistriden». 

Under åpningstalen på sin retrospektive utstilling på Astrup Fearnley-museet i 1998 erklærte Nerdrum seg som «kitschmaler», noe som skapte stor debatt i norske medier. Kritikerne nektet å akseptere at han definerte seg utenfor kunsten og avfeide det hele som et kokett ønske om å forbli en outsider. Kitscherklæringen føyde seg inn i en rekke oppstandelser rundt Nerdrum, som stadig var å se i rampelyset med skandaløse uttalelser og provoserende motiver i sin kunst.

Etter skattestriden som begynte med Nerdrums utstilling på Haugar museum i Tønsberg i 2001, emigrerte Nerdum og hans familie flere år til Island, Frankrike, Tyskland og Sverige. Prosessen mot Nerdrum varte i femten år og endte med domfellelse, og deretter med benådning ved kongelig resolusjon i 2017. Skattesaken ble i sin helhet tilbakevist som justismord av kunstsosiolog Dag Solhjell i den grundige publikasjonen «Staten mot kunstneren» i 2013.

Som læremester har Nerdrum åpnet sitt hjem for malerstudenter fra hele verden, etter modell av de italienske renessanseverkstedene. Siden 1974 har over tre hundre elever vært tilknyttet Nerdrumskolen, noe vi også ser i TV serien som ble sendt på NRK i 2025. Serien dokumenterer også arbeidet med å få åpnet Nerdrum Museum i Stavern i 2024.

Samlet sett kan man si om Odd Nerdrums livsverk – bestående av grafikk, tegninger og over tre hundre monumentale oljemalerier – at Nerdrum har pustet friskt liv i en fire hundre år gammel tradisjon, men at Nerdrum, i motsetning til sine forbilder fra renessansen og barokken, hverken er bundet til bibelfortellinger eller det gresk-romerske mytegalleriet. Med sine dramatiske menneskeskildringer har han åpnet for selve urlandskapet og «myten bak myten», med det overordnede prosjekt om å fange mennesket i en drømmetilstand – ribbet og naken foran evigheten. Tematikken i bildene hans kretser rundt postapokalyptiske motiver; mennesker på flukt og forbudte lengsler – forankret i antikkens forståelse av menneskekroppens proporsjoner. Primære påvirkninger fra europeisk maleri er Rembrandt, Caravaggio og Tizian.